მოიძებნა 668048 ჩანაწერი
75361.
აველუმი | თავი II
ანდა, აველუმის სიზმარი ვნახე მე, მაგრამ ეს სრულებითაც არ ნიშნავს იმას, რომ სიზმარშიც მე მე ვიყავი.
Or I dreamt Avelum’s dream, but this doesn’t mean that I was myself in the dream.
75362.
აველუმი | თავი II
სიზმარი, რა თქმა უნდა, მე ვნახე, მაგრამ იმავე სიზმარში მე მე კი არ ვიყავი, უბრალოდ, მე ვანსახიერებდი ყველას, გარდა საკუთარი თავისა - აველუმსაც, სონიასაც და, თქვენ წარმოიდგინეთ, დანიასაც.
I may have dreamt the dream, but in it I wasn’t myself: simply, I was acting everyone’s part except my own — Avelum’s, Sonia’s and, believe it or not, Dania’s.
75363.
აველუმი | თავი II
ასე რომ, ძალიან სასიამოვნო იქნებოდა პირადად ჩემთვის, ეს სიზმარი მართლა აველუმს ანდა სონიას ენახა და არა მე.
So it would be very nice for me personally if Avelum or Sonia had dreamt the dream instead of me.
75364.
აველუმი | თავი II
მაგრამ სჯობს, ისევ სიზმარი მოვყვე, თორემ ამდენი ახსნა-განმარტებით თვითონ დავიბენი და სხვა როგორღა გაარკვევს, ვის რა დაესიზმრა, ანდა დაესიზმრა თუ არა საერთოდ რამე.
But I had better relate the dream, or I’ll get lost in all this explanation and commentary: how can anyone else work out who dreamt what, or if anything was dreamt at all?
75365.
აველუმი | თავი II
მაშ ასე: ვითომ, ერთ მშვიენიერ დღეს, მოულოდნელად გამომეღვიძა ჩემს ლოგინში. არა, პირიქით. ვითომ, სონიას გამოეღვიძა თავის ლოგინში.
Well, then: one fine day I woke up in my bed. No, quite the contrary, Sonia woke up in her bed.
75366.
აველუმი | თავი II
რასაკვირველია, მნიშვნელობა არა აქვს, ვის ეკუთვნის ლოგინი, მთავარი იმ ლოგინის ადგილსამყოფელია.
Of course, it makes no difference, whose bed it is, the main thing is where the bed was placed.
75367.
აველუმი | თავი II
მოკლედ, სონიას მოულოდნელად გამოეღვიძა მის მშობლიურ გარემოში და დანიამაც მაშინვე ენა აუსვა სახეზე და დაიწკავწკავა - ადე, აღარ შემიძლია, გამასეირნეო.
In short, Sonia woke up unexpectedly in her parents’ surroundings and Dania immediately licked her face, and it yapped, "Get up, I can’t bear it any more, take me for a walk".
75368.
აველუმი | თავი II
ძაღლის ცივი ენა რომ ვიგრძენი, მთელს ტანში ჟრუანტელმა დამიარა.
When I felt the dog’s cold tongue, a shiver ran all over my body.
75369.
აველუმი | თავი II
ძაღლი კი მეცოდება, მაგრამ ვერ ვიტან, თავისი ადგილი რომ არ იცის.
I feel sorry for the dog, but I can’t bear a dog not knowing its place.
75370.
აველუმი | თავი II
მაგრამ სონია ჯერ კიდევ ვერ გამორკვეულიყო ბურანიდან.
But Sonia hadn’t surfaced yet from her comatose state.
75371.
აველუმი | თავი II
ისეთი გრძნობა მქონდა, თითქოს კი არ ვიღვიძებდი, ვიძინებდი, მაგრამ რაღაცა მიშლიდა დაძინებას. რაღაცა კი არა, ვიღაცა.
I had the feeling that I wasn’t waking up but going to sleep, yet something was stopping me sleeping: not something, but someone.
75372.
აველუმი | თავი II
ოთახში აშკარად ვიღაც იყო, ძაღლის გარდა, და დაჟინებით მიყურებდა.
Someone, apart from the dog, was definitely in the room, staring hard at me.
75373.
აველუმი | თავი II
სონიამ უნებურად საბანი წაიფარა შიშველ მკერდზე, დამალა თავისი დიდი ძუძუები, რამაც, ცოტა არ იყოს, გამაკვირვა.
Sonia, without thinking, pulled the blanket over her naked chest to hide her large breasts, which amazed me somewhat.
75374.
აველუმი | თავი II
არასოდეს მორიდებია საკუთარი სიშიშვლის დემონსტრირება (მთავარია, მაყურებელი ჰყავდეს), მით უფრო საკუთარ საწოლში.
She had never been inhibited about showing herself naked (as long as someone was watching), especially in her own bed.
75375.
აველუმი | თავი II
ფრთხილად, გაუბედავად მოვათვალიერე ოთახი, მაგრამ, არათუ უცხო ვინმე, საერთოდ არავინ და არაფერი არ იყო ოთახში - არც წიგნების კარადა, არც მაგიდა, არც სკამები...
I looked cautiously, timidly round the room, but not only was there no stranger, there was nobody and nothing in the room — not even a bookshelf, a table or chairs…
75376.
აველუმი | თავი II
თითქოს ბინადრები გაუსახლებიათ, ან ჯერ არ შემოუსახლებიათო.
As if tenants had moved out, or not yet moved in.
75377.
აველუმი | თავი II
არაფერი არ იყო (სხვათა შორის, აღარც დანია) და აი, მაშინ კი იკადრა სონიამ გამოფხიზლება.
There was nothing (not even Dania, now) and this was the moment that Sonia deigned to wake up.
75378.
აველუმი | თავი II
ღმერთო ჩემო, სად გაქრა იმის („იმის“ - ე.ი. აველუმის) სურათიო.
"My God, what’s happened to his (Avelum’s) photo"?
75379.
აველუმი | თავი II
გაიფიქრა შეშფოთებულმა სონიამ და საწოლში წამოჯდა.
Greatly disturbed, Sonia pondered, then sat up in bed.
75380.
აველუმი | თავი II
არადა, მართლა კარგი სურათია - ოცდაექვსისაა - ახალგაზრდა, დამწყები პოეტი რაღაცას ჯიუტად მისჩერებია სივრცეში, ალბათ სონიას ჯერ დაბადებას, მერე დაქალებასა და მერე გამოჩენას თუ ელოდება.
Indeed, it was a good picture, taken when he was a young poet of twenty-six, at the start of his career, staring stubbornly into space, probably waiting for Sonia to be born, to grow up and then to come into his life.